– Kina vil utgjøre en betydelig etterretningstrussel i 2024. Vi venter at trusselen vil tilta i løpet av de nærmeste årene. Det skyldes særlig det forverrede forholdet mellom Kina og Vesten, Kinas ønske om økt kontroll over forsyningskjeder og posisjonering i Arktis, skriver Politiets sikkerhetstjeneste (PST) i den ugraderte trusselvurderingen for 2024.
– Krigen bidrar fremdeles til å skjerpe etterretningstrusselen fra Russland. Samtidig gjør Norges NATO-medlemskap og vår felles grense at Russland vil bruke etterretningstjenestene sine mot norske mål i overskuelig fremtid, skriver tjenesten.
Sammen med Etterretningstjenesten og Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) presenterte PST mandag sine trusselvurderinger for 2024.
Sikkerhetsrapport: Frykten for Russland daler – klimafrykten øker
Farligere enn i fjor
– Vi står i dag overfor en farligere sikkerhetspolitisk situasjon enn for et år siden. Utviklingen framover er usikker. Interessekonfliktene mellom autoritære stater og Vesten blir tydeligere, skriver sjef Nils Andreas Stensønes for E-tjenesten i forordet til trusselvurderingen Fokus 2024.
PST venter at Russland og Kina vil gjennomføre flest forsøk på å skaffe norske varer og teknologi på fordekte måter i 2024.
– Målet vil være å styrke deres eget militærvesen. I tillegg vil også andre stater av bekymring forsøke å anskaffe teknologi som er relevant for deres militære våpenprogrammer, inkludert utvikling av masseødeleggelsesvåpen og leveringsmidler til disse, heter det i PSTs vurdering.
Krig og polarisering
Opptrappingen av krigen i Ukraina for to år siden og polariseringen i verdenspolitikken utgjør et stadig tydeligere bakteppe for truslene mot norsk sikkerhet.
- Kina og Russland kommer til å drive aktiv etterretning mot Norge og norske interesser også i år.
- Etterretningen vi rette seg både mot enkeltpersoner og virksomheter i Norge.
- Cyberoperasjoner og rekruttering av kilder vil være blant de mest sentrale.
- Norsk petroleumsinfrastruktur kan bli rammet av fysisk sabotasje og destruktive cyberangrep.
Utvinning av litium truer tilgang på rent vann
NSM: Demokrati under press
Nasjonal sikkerhetsmyndighet forsøker å forebygge alle forsøk på digitale angrep eller inntrengning i alle sivile interesseområder for utenlandsk spionasje eller etterretning. I årets rapport trekkes det fram at 64 land og EU skal gjennomføre valg.
– Kunstig intelligens gjør fabrikkerte nyheter stadig mer troverdige. Kombinert med at desinformasjon kan spres på en helt annen skala enn tidligere, utfordres grunnmuren i demokratiske styresett, skriver NSM.
Utviklingen av og spredningen av kunstig intelligens vil kreve mer årvåkenhet fra ansvarlige myndigheter, men også den enkelte som må være våkne for utfordringene det representerer.
På innsiden av det som skulle bli Norges første gigafabrikk
