Toll er det største hinderet for bedre konkurranse i dagligvaremarkedet, mener Konkurransetilsynet, som går inn for å justere den. Sp reagerer kraftig.

– Tollvernet kan ikke stå urørt, sier avdelingsdirektør Beate Berrefjord i Konkurransetilsynet til NRK.

– Toll på mat er den største hindringen for å bedre konkurransen. Vi vil ikke det norske landbruket til livs, men tollvernet har stått urørt i mange år. Nå er det på høy tid å gjøre justeringer, fortsetter hun.

Senterpartiets næringspolitiske talsperson – og tidligere landbruksminister – Geir Pollestad er alt annet enn begeistret for utspillet.

– Det er helt uhørt at et statlig organ blander seg inn i tollpolitikken, sier han.

Denne uken kom det fram at toppene i Trump-administrasjonen diskuterer hemmelig informasjon i appen Signal. Det gjør ikke den norske regjeringen, ifølge SMK.

– Vi er ikke kjent med at regjeringsmedlemmer deler sikkerhetsgradert informasjon gjennom Signal-appen eller tilsvarende apper, sier kommunikasjonssjef Anne Kristin Hjukse ved Statsministerens kontor til Nettavisen.

Det var da amerikanerne skulle diskutere hemmelige angrepsplaner mot Jemen, at de ved et uhell inkluderte avisen The Atlantics sjefredaktør, Jeffrey Goldberg, i en gruppechat på Signal.

Eget system for regjeringen

Visepresident J.D. Vance, forsvarsminister Pete Hegseth og CIA-sjef John Ratcliffe var blant deltakerne i chatten, som ble publisert i sin helhet av The Atlantic.

– Det har regjeringsmedlemmene egne, godkjente systemer for, sier Hjukse.

Regjeringens sikkerhetsutvalg (RSU) er det øverste organet for å diskutere graderte sikkerhetsspørsmål i Norge.

De faste medlemmene i utvalget er statsministeren, utenriksministeren, justisministeren, forsvarsministeren og finansministeren. Forsvarssjefen, PST-sjefen og sjefen for Etterretningstjenesten deltar også som regel på RSU-møtene.

– Tenk på hvor dataene lagres

Direktør Arne Christian Haugstøyl i Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) mener det ville ha vært et veldig alvorlig sikkerhetsbrudd dersom norsk gradert informasjon ble delt på Signal.

– Gradert informasjon kan ikke deles på en applikasjon som Signal. Signal er for ugradert informasjon, sier han til Dagbladet.

Haugstøyl mener at ingen av de norske EOS-tjenestene – NSM, PST eller etterretningstjenesten – ville delt gradert informasjon seg imellom i en gruppechat på Signal.

– Jeg tenker også at hvis man har sensitiv informasjon – selv om den ikke er gradert – så må man tenke seg om når man bruker disse ulike applikasjonene, blant annet med tanke på hvor dataene lagres, og hvem som får tilgang til de dataene du deler, sier han.

Trolig ble årets toppnivå for sjøisen i Arktis nådd 22. mars: 14,33 millioner kvadratkilometer. Det er det laveste nivået noensinne.

Det viser tall fra USAs nasjonale snø- og isdatasenter (NSIDC).

2025 begynte med den varmeste januarmåneden som noensinne er registrert, deretter den tredje varmeste februarmåneden. Polarregionene varmes også opp langt raskere enn gjennomsnittet.

Sjøisen påvirker ikke havnivået direkte, men når det blir mindre isdekke, får det en rekke andre klimatiske konsekvenser. Isen reflekterer sollys. Når den blir borte, kan solas energi istedenfor gå rett ned i havet, noe som varmer opp vannet og bidrar til mer issmelting og global oppvarming. Det forandrer igjen på værmønstre og havstrømmer.

Det planlagte forsøket på å skyte opp bæreraketten Spectrum fra Andøya Spaceport i Nordland er utsatt fra fredag til tidligst lørdag.

Raketten skulle i utgangspunktet sendes opp mandag denne uken, men har grunnet værforhold blitt utsatt flere ganger.

Nå er neste mulighet lørdag ettermiddag mellom 12.30 til 16.10, opplyser Andøya Spaceport i en pressemelding.

Været i Børvågen på Andøya har vært preget av både vind og snø denne uka. Lørdag er det meldt lite eller ingen nedbør, men litt vind, ifølge Yr.

Prøveoppskytingen, om den gjennomføres, vil bli den første en rakett som kan bære en satellitt fra Andøya og fra Fastlands-Europa. Målet er å sende opp to norske satellitter innen 2028.

En nordmann var blant de 45 passasjerene om bord på turistubåten som sank utenfor Egypt torsdag. Alle de seks som omkom i forliset, var russiske statsborgere.

UD opplyser til NRK at en norsk person som var om bord, er i god behold.

– Vi har per nå ingen opplysninger om at flere norske borgere var om bord, opplyser UD.

39 personer er reddet, og ingen turister er savnet, opplyser guvernør Amr Hanafi for regionen Rødehavet.

To av de omkomne er barn, ifølge russiske medier.

Hanafi sier ifølge BBC at passasjerene i ubåten kommer fra Norge, Sverige, Russland og India. I tillegg var det et egyptisk mannskap på fem.

Blant de til sammen 45 turistene som var om bord i båten, var det flere barn.

Ubåten sank utenfor det populære feriestedet Hurghada ved Rødehavet. Ifølge BBC dreier seg om en ubåt som kan gå ned til 25 meters dyp. Ubåten brukes til turistturer for å vise fram korallrevene i havet.

I november sank en turistbåt i samme område. Elleve personer døde, mens 35 overlevde.

Fall hos flere selskaper knyttet til bilindustri trakk Oslo Børs ned torsdag. Hovedindeksen endte på 1534,3 poeng, et fall på 0,5 prosent.

Equinor tronet som vanlig øverst på omsetningslista, og aksjen steg 0,2 prosent. DNB, nummer to på lista, gikk opp marginale 0,04 prosent. Ellers var det nedgang eller stillstand for resten av de ti meste omsatte aksjene.

Den varslede biltollen på 25 prosent fra USAs president Donald Trump har det siste døgnet ført til nedgang på børsene.

Dette er synlig også i Oslo, ifølge Dagens Næringsliv. Blant selskapene som falt aller mest, var Wallenius Wilhelmsen, som er blant verdens ledende bilfraktrederier. Aksjen gikk ned 8,8 prosent.

Innen samme bransje falt Höegh Autoliners 4,9 prosent. Norsk Hydro, som står for aluminium til bilindustrien, falt 4,1 prosent, mens bildelprodusenten Kongsberg Automotives aksje svekket seg 3,3 prosent.

Fallet i Oslo var omtrent på nivå med hvordan det så ved de toneangivende børsene i Europa. I Frankfurt hadde Dax 30-indeksen torsdag ettermiddag falt 0,8 prosent, mens CAC 40 og FTSE gikk ned henholdsvis 0,6 og 0,5 prosent.

Nordsjøolje ble torsdag ettermiddag omsatt for 69,77 dollar fatet, en oppgang på 0,2 prosent fra nattens nivå.

Equinor, Shell og TotalEnergies investerer til sammen 7,5 nye milliarder i CO2-lageret Northern Lights på Kollsnes i Øygarden kommune.

– Dette er et stort skritt i den videre utviklingen av en storskala verdikjede for karbonfangst, transport og lagring, sier konsernsjef Anders Opedal i Equinor.

Den første fasen av Northern Lights-prosjektet handlet om å demonstrere at forretningsmodellen var gjennomførbar.

De nye investeringene vil nå øke kapasiteten fra 1,5 millioner tonn CO2 per år (Mtpa) til minst 5 Mtpa, skriver Equinor i en pressemelding.

Fase to forventes å være fullført og klar for drift i andre halvdel av 2028, men allerede til sommeren vil karbonlagringsanlegget i Øygarden begynne å ta imot CO2.

Utslippene som skal lagres da, kommer fra Heidelberg Materials' sementfabrikk i Brevik.

Energiminister Terje Aasland (Ap) er glad for at neste fase av prosjektet er finansiert.

– CO2-håndtering er nødvendig for å nå klimamålene, og vi har jobbet lenge for å utvikle teknologien og markedet. Dette prosjektet er viktig både for selskapet, landet og for Europa. Nå ser vi fram til å motta utbyggingsplanen, sier han til NTB.

Skolestruktursaken i Tromsø blir svært vanskelig å få i mål etter avsløringene av om fiktiv forskning, mener forsker Jonas Stein.

– Det svekker tilliten til prosessen og saken – og det svekker tilliten til Tromsø kommune og administrasjonen. Nå må det bli tatt grep fra politikerne slik at det blir avdekket hva som er skjedd, sier han til iTromsø.

Flere forskningskilder i forslaget til ny skolestruktur i Tromsø eksisterer ikke, og flere feilsiterte forskere mistenker at kommunen har brukt kunstig intelligens i utformingen.

Stein, som jobber som førsteamanuensis ved UiT Norges arktiske universitet, kaller saken for «den første store KI-skandalen i norsk offentlig sektor».

– Skolesaken er svært langt fra en fillesak. Den har svært stor betydning for veldig mange, og det er første gang et så viktig og omfattende dokument er avslørt å være falsk.

Kommunedirektøren i Tromsø Stig Tore Johnsen har bestemt seg for å stanse høringsprosessen til forslaget. Samtidig presiserer han at arbeidet med ny barnehage- og skolestruktur fortsetter.

Den svenske staten skal betale 75 prosent av kostnaden for fire nye kjernekraftreaktorer, kunngjorde regjeringen torsdag.

– Sverige har vært en kjernekraftnasjon i 50 år. Dagens kunngjøring innebærer at Sverige tar et avgjørende skritt for å fortsette å være en sterk kjernekraftnasjon, sier energiminister Ebba Busch.

Planen er at den svenske staten skal stå for 300 milliarder svenske kroner – 314 milliarder norske – i form av lån til prosjektene. Det tilsvarer 75 prosent av den totale kostnaden på 400 milliarder svenske kroner.

Finansmarkedsminister Niklas Wykman sier Sveriges sterke statsfinanser sammen med lav statsgjeld gjør at staten kan låne penger billig. Når kjernekraftverket begynner å tjene penger, skal tilbakebetalingen begynne.

Wykman lover også at prosjektene skal føre til lavere og mer stabile strømpriser i Sverige.

I Vest-Norge blir det en snittpris for strøm på 46,6 øre per kilowattime (kWh) fredag og en makspris på 52,7 øre.

Fredagens snittpris per kWh er 4,9 øre lavere enn torsdag og 16,1 øre lavere enn samme dag året før, viser tall fra hvakosterstrommen.no.

For tre år siden var maksprisen 1,84 kroner per kWh og snittprisen var 1,77 kroner.

Maksprisen fredag på 52,7 øre per kWh er mellom klokken 8 og 9 på morgenen. Den er 3,9 øre lavere enn torsdag og 15,8 øre lavere enn samme dag året før.

Ser man bort fra strømstøtten, men inkluderer moms (25 prosent), forbruksavgift (9,79 øre per kWh) og avgift til Enova (1 øre per kWh), ville maksprisen i Vest-Norge vært 79,3 øre.

90 prosent av prisen over 73 øre dekkes av strømstøtten, og støtten beregnes time for time. Strømstøtten dekker altså ingenting fredag, siden prisen aldri overstiger 75 øre.

Minsteprisen blir på 40,02 øre per kWh mellom klokken 23 og 00.