En av årets største gladnyheter kommer fra Unesco, som på Den internasjonale jentedagen kunne meddele at 50 millioner flere jenter har fått gå på skole over hele verden siden 2015.
I tillegg er det fem millioner flere jenter som fullfører hvert utdanningstrinn fra grunnskolen til videregående opplæring. I ordene til Malala Yousafzai: «Ett barn, en lærer, en blyant og en bok kan forandre verden».
Pusterom for regnskogen
Mindre hogst og bedre klimapolitikk byr på gode nyheter for verdens regnskoger, som gir liv til millioner av mennesker og er et av de mest artsrike økosystemene på jorden. I Amazonas, verdens aller største regnskog, falt avskogingen med 50,5 prosent i årets første elleve måneder til 4977 kvadratkilometer, det laveste tallet siden 2016, ifølge satellittdata fra romsenteret INPE.
Avskogingen i Brasil, som favner hele 60 prosent av Amazonas, ble mer enn halvert i november sammenlignet med samme måned i fjor, ifølge myndighetenes tall.
Indonesia har også klart å bremse ødeleggelsene av landets regnskog, der tall tyder på at avskogingen har falt med 90 prosent gjennom året. Avskogingen er også betydelig mindre i Colombia, Bolivia og Peru.
Ny malariavaksine
Kraftig inntektsøkning for Aker Solutions – dobler driftsresultatet
Verdens helseorganisasjon (WHO) har gitt grønt lys til en ny malariavaksine for barn, som ventes å kunne redde hundretusenvis av liv. Vaksinen, kalt R21/Matrix-M, er den andre malariavaksinen som har blitt godkjent av WHO, og har en effekt på 77 prosent.
Den er allerede sendt til Kamerun, Burkina Faso, Liberia, Niger og Sierra Leone, ifølge vaksinealliansen Gavi. I tillegg vil tolv land i Afrika få rundt 18 millioner doser av den andre malariavaksinen Mosquirix innen 2025, ifølge WHO , Gavi og FNs barnefond (Unicef). Malaria er en av de dødeligste sykdommene i Afrika og tar livet en nesten en halv million barn i året, ifølge WHO. Forskerne har lenge slitt med å finne en vaksine mot sykdommen, som utløses av en parasitt som smitter gjennom mygg.
KI kan oppdage brystkreft
Kunstig intelligens (KI) blir nå brukt i teknologi for å oppdage brystkreft og kan fange opp potensielle problemer lenge før de utvikler seg til noe skadelig. I mars ble dataassistert screening (CAD) brukt i Ungarn, der det oppdaget brystkreft hos en kvinne fire år før det hadde utviklet seg farlige kreftceller, ifølge New York Times.
CAD brukes til å gå gjennom bilder, vurdere brysttetthet og flagge mammografibilder med høy risikofaktor som kan ha blitt oversett av radiologer. Etter å ha identifisert potensielle problemer, kan radiologene vurdere ytterligere tester som kan være passende for pasienten. CAD kan også varsle om feil ved en mammografi slik at det kan tas på nytt.
Ifølge forskere kan den banebrytende teknologien føre til at 13 prosent flere krefttilfeller blir oppdaget i tide.
Beskyttelse av verdenshavene
Framtiden i våre hender: – Oljefondet må rett og slett skjerpe seg
Etter nesten 20 år med forhandlinger har nesten 200 FN-land blitt enige om en avtale for å beskytte verdenshavene. Avtalen, The High Seas Biodiversity Treaty , skal verne 30 prosent av verdens havområder innen 2030. Målet er at naturen i havene både skal være beskyttet og få mulighet til å blomstre opp igjen etter å ha blitt skadd av menneskelig aktivitet. Vernede områder vil få innført begrensninger på fisking, skipsruter og dypvannsgruvedrift.
Verdenshavene absorberer mye karbondioksid og er viktige for å begrense den globale oppvarmingen. Havet er i tillegg verdens største økosystem.
Koronapandemien er over
Munnbind og Covid-tester vil snart høre fortiden til, ifølge Verdens helseorganisasjon (WHO). I mai kunngjorde WHO-sjef Tedros Ghebreyesus at covid-19, som har kostet minst 6,9 millioner mennesker livet siden 2020, ikke lenger utgjør en global helsetrussel.
Det betyr ikke at viruset har forsvunnet, men den utbredte immuniteten etter vaksinering og infeksjon gjør at det ikke lenger er en så stor trussel. I løpet av året har nærmest alle land opphevet gjenværende tiltak og restriksjoner forbundet med pandemien.
Flere norske bedrifter peker på EU som viktigste pådriver for grønt skifte
